Saksofon er et treblåseinstrument vanligvis lagd av messing, og med et enkelt rørblad (også kalt «rør» eller «flis»). Instrumentet brukes ofte innen populærmusikk, storband, blues, korps og jazz, og rene saxofonensembler, selv om den fra starten var tiltenkt å være et orkester- og militærkorpsinstrument. Det var først på 1900-tallet saxofonen ble tatt opp i jazzen i Amerika og fikk sitt virkelige gjennombrudd. Personer som spiller saxofon kalles saxofonister.
Saxofonen ble oppfunnet av den belgiskfødte klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax i midten av 1840-årene. Den ble presentert for verden for første gang på en utstilling i Brussel i 1841. I redsel for at andre musikere skulle kopiere instrumentet turde han ikke vise det frem og spilte bare et kort musikkstykke bak et skjermbrett. Til verdensutstillingen i Paris i 1855 ble instrumentet formelt presentert for publikum av Adolphe Sax og dette ble et av utstillingens mest populære objekter.[2]
Saxofonen består av tre hoveddeler: munnstykke, hals og kropp. Munnstykket er normalt produsert i plastikk, mens jazz-munnstykker er laget av ebonitt, et metall. På munnstykket sitter et enkelt rørblad. Halsen og kroppen består hovedsakelig av metall, normalt lakkert eller forsølvet messing.
Saxofonen har tyve fingerhull som er dekket av et klaffesystem. Klaffene er normalt dekket av kunststoff (originalt dyreskinn) på innsiden. Knotter av filt og kork gjør at mekanikken ikke skader instrumentkroppen og bråker. Selv de minste forskyvninger i klaffesystemet kan gjøre saxofonen utett og vanskelig å spille på. Dette gjør saxofonen til et komplisert instrument å vedlikeholde og å reparere.
Saxofon er i dag et populært instrument, mye på grunn av dens særegne klang. Den fyldige klangen er lett å frembringe, noe som gjør at instrumentet er godt egnet for musikanter som ønsker et profesjonelt lydbilde etter kort tid. Mekanikken er svært logisk bygget opp og gjør at saxofonen er et av de få instrumentene hvor man kan lære seg et virtuost spill ved å holde jevn luftstrøm og bevege fingrene. Det vanskelige med dette instrumentet er å beherske alle variasjoner innen klang, dynamikk og intonasjon.
Kilde: Wikipedia
